Verdal og Levanger - Sentralt på Innherred - Midt i Trøndelag

Fyre med ved

Fyre med ved


Av og til havner man i store diskusjoner om hvilke treslag som varmer mest når man fyrer. All ved har samme brennverdi pr kilo: Det betyr at dess hardere og tyngre ved du har dess mer varme får du ut av veden. Brennverdien kan også variere på samme treslag avhengig av voksested og klima. Det spiller også inn hvilken del av treet veden kommer fra, for eksempel om det er stammeved eller greinved. Brennverdien (energimengden) i ved tørket i friluft med 14-20 % vanninnhold varierer mellom treslagene. Dersom veden har over 20% fuktighet er den ikke til å fyre med. Helst bør du ned på 15 % fuktighet. Brennverdien sier hvor mye varme veden gir ved fyring. Brennverdien måles i kWh/fm3, mengde energi per fastkubikk. Oppbygginga av veden er forskjellig hos de ulike treslaga.

Brennverditabell

Tallene nedenfor er beregnet ut fra en fastkubikkmeter ved, uten reduksjon for virkningsgrad til ovnen
Treslag Brennverdi i kwh Enhet
Rogn 2700 – 3190 KWh pr kubikk (1000 ltr.)
Eik 2900
Ask 2900
Lønn 2800
Bøk 3000
Bjørk 2650 – 2710
Furu 1680 – 2350
Gran 1430 – 2150
Osp 1430 – 2150
Gråor 1360 – 1900
Svartor 1680 – 2350

Selje 1640

Viktig med tørr ved


Hva fuktigheten har å bety for brennverdien
Treslag Brennverdi Fuktighet i %
Furu 1800 20 %
1680 25 %
1550 30 %
Vekt på veden
Vekt på ulike treslag
1 favn ved Volum Fuktighet i % Brennverdi pr famn Vekt
Bjørk 2,4 m3 20 % 4100 kWh 1000 kg
Gran 2,4 m3 10 % 3100 kWh 760 kg
Furu 2,4 m3 20 % 3600 kWh 880 kg
1 famn
1 famn ved = 1,6 m3 (fastkubikkmeter)
Måleenheten famn er knyttet opp til en vedlengde på 60 cm og bør ikke brukes for ved med 30 cm lengde. Ved korte vedlengder bør heller volumet brukes.
1 famn=2400 liter. Dersom en har ved med lengde 30 cm tilsvarer 1 famn 2200 liter (veden «pakkes» tettere)

Virkningsgrader


Nye vedovner har en virkningsgrad på 70-75 % og enda høyere ved fyring med tørr ved.
Gamle ovner har en virkningsgard på 45 – 65 %

Energiinnhold

Ved 20 % fuktinnhold gir 1 kg ved 4,1 kWh
Rå ved har brennverdi nede i 2,4 kWh pr kg ved


Prissammenligning


Prissammenligning mellom treslag og brennverdien vi får ut
1famn furu bør koste 12 % mindre enn 1 famn bjørk
1 famn gran bør koste 24 % mindre enn 1 famn bjørk


Miljøregnskap

I nye ovner og med tørr ved (mindre enn 20 % fukt) er vedfyring bra for miljøet. Treet i vekst binder CO2 og ved forbrenning (eller naturlig nedbryting) blir samme mengde CO2 frigitt igjen. Dvs CO2-regnskapet blir=0 og du bidrar ikke til drivhuseffekten (i motsetning til å fyre med olje, gass eller kull)

Fyr riktig

  1. Fyr med tørr ved
    Tørr ved gir høyt varmeutbytte av brenselet, lite sot i pipa og minimal forurensning. Vanligvis inneholder friskt trevirke ca. 60 % vann. Dersom vanninnholdet reduseres til 20 %, som er normalt for tørr ved, blir utbyttet 2,5 ganger større. Ikke bruk bensin, parafin og andre brannfarlige væsker til opptenning.
  2. Fyr med god trekk
    Det trenges mye luft til god forbrenning. Gode fyringsvaner betyr hyppig ilegg med små mengder brensel og frisk varme i ovnen.
  3. Unngå rundfyring
    Det blir dårlig forbrenning når vi fyrer med ovnen full av ved og med trekken mest mulig gjenskrudd. På denne måten dannes det beksot i pipa som kan ta fyr og mye forurensning slippes ut i luften. Det kan oppstå forpufninger som kan gi store sotskader i boligen. I verste fall kan også giftig gass lekke ut i rommet og føre til forgiftning og død.
  4. Hvis pipebrann
    Skulle pipebrann oppstå, må du straks stenge igjen alle ovnsventiler og luker som fører til pipa. Vær spesielt oppmerksom på peisspjeld. (spjeldet må selvsagt ikke stenges hvis det fyres på peisen). Hold godt øye med loft og kjeller og vær oppmerksom på eventuell røykutvikling ved etasjeskillene og steder der treverket kommer inntil pipa. Slokking må overlates til brannvesenet. Etter brannen må pipa kontrolleres av feiervesenet.
  5. Husk gnistfanger i peisen
    Mesteparten av peisåpningen må tildekkes med gnistfanger. Gnister og glør kan sprette langt og lage svimerker i gulvtepper og møbler. Ofte kan dette føre til brann. Vær oppmerksom på at brensel av gran og furu utvikler spesielt mye gnister, mens løvtrevirke har langet mindre gnistutvikling.

Når kom grana til Norge?


I boka Folk og fylker i fjerne tider (Inntrøndelags historie før 1600) av Cand.philol. Olav Skevik (*1941) skriver han følgende:


Ca. 3000 f.Kr forandra vegetasjonen seg igjen. Vi kan snakke om sein varmetid. Older, alm og hassel gikk tilbake, mens det på nytt kom mer bjørk og furu. Sønnafjells kom «almefallet» samtidig med spor etter det eldste jordbruket, og det kan tolkes slik at alm vart brukt til husdyrfor, men det er usikkert. I Trøndelag er klimaforandringene viktigste årsaken til forandringene i vegetasjonen, men f. eks. i Beitstad er det påvist pollen etter syre, soleie og nesle. Disse plantene kan settes i sammenheng med husdyr og beite alt ca. 2500 f.Kr.


Perioden fra ca. 2000 f.Kr. er etter-varmetid. I denne perioden har klimaet stort sett vært like ens som i dag, noen vil si like ugunstig. Unntaka er romersk jernalder og vikingtid, da må det ha vært litt varmere og tørrere.

Når det gjelder vegetasjonen, er det innvandringa av gran som har betydd mest. Granskogen kom fra aust, og de første spora etter den på norsk jord er fra Lierne* ca. 500 f.Kr. Derifra spredte den seg fort vestover, til Snåsa – Grong og nedover Namdalen. Alt på 2-300-tallet e.Kr. fans den i Overhalla.

I Verdal dukka grana opp i Vera i tida omkring Kristi fødsel, ca. 200 e.Kr. kunne de hogge gran på Sul, og ca. 100 år seinere var det granskog ved Leinsmyra, ikke langt fra utløpet av Verdalselva. I Stjørdalsføret bredte grana seg tidlig og fort, fra aust i Meråker til vest i Stjørdal har alle dateringene nesten samme alder: tida omkring Kristi fødsel.

Både til Steinkjer- og Levangerområdet kom grana noe seinere enn til dalføra. Prøvene fra Steinkjer viste merovingertid, og i to prøver fra Levanger har resultatet blitt folkevandringstid/merovingertid.

Sammenlikner vi med andre deler av Trøndelag, vokste nedre Gauldal til med gran i vikingtida. I Rennebu og i området mellom Bjugn og Ørlandet dukket ikke grana opp før seint i middelalderen.

Graninvasjonen forandra landskapet. Der det før var lyse skoger med furu- og lauvskog, vart det nå mørke granskoger. Det vart også andre levekår for menneska, det er tungt å rydde granskog, men den gir også godt hustømmer og relativt god ved.

I dag dominerer også grana i de fleste skogene i Inntrøndelag. Det er kanskje et av tegna på at vi lever i ei etter-varmetid.

Rull til toppen