Milliarder av stjerner
Over oss på Finnvola ligger himmelen dekket av et utall stjerner. Nede i bygda og i tettsteder med mye forstyrrende lys kan vi bare se noen tusener stjerner, men på ei klar natt på Finnvola kan vi med det blotte øyet se opptil 8000 stjerner på himmelen.
Med kikkert kan vi se milliarder av stjerner fra Finnvola!
Vet du hvorfor stjernene blinker?
Ser du nøye etter, vil du legge merke til at nesten alle stjernene blinker. Grunnen til det er at de er så langt borte. Med unntak av Sola, vår egen stjerne i vårt solsystem, er alle stjernene svært langt borte. Etter en lang reise gjennom verdensrommet, når lyset fra stjernene fram til Jorda som et smalt, smalt lysbånd. Og før lyset treffer øyet vårt, må det gå gjennom jordatmosfæren. Jordatmosfæren består av flere luftlag med ulik temperatur og tetthet som beveger seg i forhold til hverandre hele tida. Når stjernelyset kommer så langt som til øyet vårt, er det tynne båndet av lys fra stjernen i bevegelse og kommer liksom i ujevne støt – derfor ser det ut som om det blinker.
Mektig stjernehimmel
Himmelen over oss på fjellet er flott og mektig med millarder av stjerner så langt vi kan se. Men, dersom vi lar utelyset stå på hele tiden så mister vi mye av nattesynet og den flotte himmelen. Over Finnvola er himmelen naturlig mørk slik at vi har tilgang til dette undret. Dette betinger at vi kan beholde nattsynet. Dersom sterkt lys forstyrrer vil det ta 15 til 20 minutter før vi får nattsynet tilbake for fullt og vi igjen kan se 8 000 stjerner!
Demp lyset, gå ut en klar kveld og se på stjernene!
Kanskje kan vi greie oss med mindre lys eller anskaffe en sensor som slår av lyset når vi ikke trenger det?
Planetene i vårt solsystem
Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet. I dette systemet er solen i sentrum med de himmellegemer som den binder til seg gjennom gravitasjon, og har sin opprinnelse i en gravitasjonskollaps av en gigantisk gass- og støvsky for 4,6 milliarder år siden. Solsystemet befinner seg i Orion-armen i galaksen Melkeveien.
Rundt solen kretser en rekke himmellegemer i en nærmest flat skive i ekvatorbaneplanet som kalles ekliptikken. Utenfor solen finnes det meste av solsystemets masse i de åtte planetene, som har tilnærmet sirkulære omløpsbaner. De fire indre planetene Merkur, Venus, jorden og Mars består i stor grad av stein og metall og kalles steinplanetene. De fire ytre planetene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun består i stor grad av hydrogen og helium. De kalles ofte gasskjempene, da de har en mye tykkere atmosfære bestående av ulike gasser, og de er i tillegg mye tyngre og større enn steinplanetene.
Det finnes to områder med mindre himmellegemer. Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter består av mindre legemer av metall og stein slik som steinplanetene. Kuiperbeltet utenfor Neptuns omløpsbane består hovedsakelig av himmellegemer av frossent vann, ammoniakk og metan. Innenfor disse beltene er det kjent ti større objekter, Ceres, Pluto, Haumea, Makemake, Eris, Orcus, Quaoar, Varuna, Sedna og (225088) 2007 OR 10. De kalles dvergplaneter siden de er store nok til å ha blitt runde som en følge av sin gravitasjon. I en avstand av 0,8–1,6 lysår fra solen antar man at det finnes en Oorts sky, som kan være opprinnelsen til de langperiodiske kometene.
Talløse mindre legemer som kometer, kentaurer, damokloider og interplanetariske støvpartikler følger sine egne baner gjennom solsystemet. Solvinden, en strøm av plasma fra solen, skaper en boble i den interplanetariske materien som også kalles heliosfæren. Den strekker seg ut til midten av det området som kalles den spredte skiven, et område i tilknytting til Kuiperbeltet.
Seks planeter og tre dvergplaneter har naturlige satellitter (måner) i omløpsbane rundt seg. De fire ytre planetene har ringer av støv og andre partikler rundt seg.