| For 300 år siden passert en hær på over 10 000 mann og nesten 7 000 hester over fjellet fra Duved og ned gjennom Verdal på vei til Trondheim |
 |
| Carl Gustaf Armfeldt var en svensk militær, general og friherre (født 9. november 1666 i Ingermanland, død 24. oktober 1736 på Isnäs gård i Finland). Han var sønn av Anna Elisabet Brakel og oberstløytnant Gustaf Armfelt, hvis far ble adlet i 1648. (De fleste av slekten har brukt skrivemåten Armfelt, men Carl Gustaf brukte selv Armfeldt). Som slektens eldste medlemmer viet også Armfeldt seg til militæryrket, og 17 år gammel ble han korporal ved Nylands kavalleri. I 1685 forlot Armfeldt sin stilling og bega seg til Frankrike, der han fikk en plass som simpel soldat ved prins Ferdinand av Fürstenbergs regiment. I 12 år fulgte han de franske fanene for så å vende tilbake til Sverige som kaptein. På grunn av sin militære erfaring ble han ansatt ved den finske hæren som generaladjutant i 1701. Der ble han under mesteparten av Karl XIIs krig (store nordiske krig, 1700–1721). Han ble utnevnt til øverstkommanderende for den finske hær i 1713. Under den langvarige krigen utmerket Armfeldt seg ved flere anledninger, spesielt i forsvaret av Helsingfors i 1713 og i slaget ved Storkyro i 1714. Der ville han med sine 6 000 mann ha beseiret den tredobbelt så store fiendehæren, om infanteriet, som for øvrig viste en mirakuløs tapperhet, bare hadde fått støtte fra rytteriet, som ble kommandert av general De la Barre. |
| Angrep på Norge |
| Armfeldt ble utnevnt til generalløytnant i 1717 og overtok kommandoen over den hæren som på Karl XIIs ordre året etter angrep Norge for å innta Trondheim. Armfeldts angrepet ble mislykket på grunn av svenskenes fåtallighet og dårlige utrustning, og det ble beryktet for sin sørgelige utgang. |
| Karolinernes kart som ble brukt av troppene som gikk over Verdal |
 |
 |
| 10 073 soldater, 6 721 hester og 2 500 slaktedyr |
| Sommeren 1718 startet Carl Gustaf Armfeldt oppmarsjen av styrkene sine i Duved. Styrkene ble etterhvert mange, men var slitne etter tidligere felttog og hadde dårlig utrustning. |
| Felttoget startet i august 1718 |
| I august startet felttoget fra Duved. Målet var å erobre Trondheim og Armfeldt valgte å ta veien over Skalstufjellet og forbi Stene Skanse i Verdal. De norske styrkene hadde trukket seg tilbake og framrykkingen møtte bare sporadisk motstand. Men, nordmennene hadde plasser seg på strategiske steder og passet ved Langstein ble vanskelig å forsere for Armfeldt, men de kom seg forbi og til Stjørdal. Vannstanden i Stjørdalselva var høy og elva ble umulig å forsere og armeen trakk seg etter en tid tilbake til Verdal. Karl XII var missfornøyd med felttoget og i slutten av oktober beordret han umiddelbar avmarsj mot Trondheim. Trondheim ble vanskelig å ta. På grunn av den regnvåte høsten med oppbløtt mark hadde Armfeldt måttet sette igjen det meste av det tunge artilleriet på Skalstufjellet slik at han ikke hadde tungt nok skyts til å kunne ta Kristiansten festning i Trondheim. Den lange beleiringen tok også på soldatene. Det hadde lite med mat og sykdom og demotivasjon brøt ut. Den norske taktikken hos general Budde var å vente og trøtte ut svenskene. |
| Karl XII dør |
| 30. november 1718 ble Karl XII skutt på Fredriksten Festning og i midten av desember nådde ryktet om dette til Trondheim. Nordmennene startet feiringen og Armfeldt, som ikke hadde fått beskjed om kongens død, skjønte at noe galt hadde skjedd og trakk sine soldater tilbake til Haltdalen. |
| Det ble en kald vinter |
| Julekvelden 1718 samlet Armfeldts soldater seg ved stavkirka i Haltdalen. Etter å ha sunget den klassiske salmen «Vår Gud han er så fast en borg» fikk soldatene beskjed om at de skulle ta seg tilbake over Tydalsfjellene til Handöl i Sverige. På nyttårskvelden startet tilbaketoget. Gårder ble plyndret og kvinner tatt som gisler av soldatene før tilbaketoget over fjellet. Vel oppe på fjellet brøt stormen løs. Gislene ble sluppet fri og kom seg tilbake, men for soldatene var det ingen redning. |
| Katastrofen: Over 3000 frøs i hjel på fjellet |
| Armfeldt soldater var uten ski, nesten uten proviant, dårlig kledd, i dårlig kondisjon etter langvarig beleiring av Trondheim og uten ved eller vindskydd. Troppene ble spredt til alle kanter og ihjelfrosne soldater ble liggende som statuer i ulike stillinger utover fjellvidda. Etter 3 døgn kom de første fram til Handöl, men Handöl bestod av bare 3 gårder slik at det var ikke så mye hjelp de kunne tilby. Over 3000 soldater frøs ihjel på fjellet og de fleste av de som kom seg ned fra fjellet og fram til Handöl hadde store frostskader. Feltskjæreren hadde nok å gjøre med å foreta en mengde amputasjoner. Mange døde etter at de kom fram til det de trodde var redningen. 20. januar 1719 ble 600 soldater begravd i Handöl. Av over 5 000 mann som forlot Tydal, var kun 870 tilbake da troppene nådde fram til Duved i Sverige. NB: Merk at noen snakker om at katastrofen skjedde på nyttårskvelden og andre at den skjedd 12. januar 1719. Dette skyldes ulike tidsrekning; dvs den gamle julianske kalenderen var 11 dager tidligere enn dagens kalender. |
| Ettervirkninger |
| Sivilbefolkningen både i Jämtland og i Trøndelag hadde lidd i mange år pga felttoget pga mangel på mat og sykdommer. Mange sivile døde, ikke minst barn. |
| Hvor ble det av Armfeldt? |
| I 1719 ble Armfeldt utnevnt til landshøvding i Viborgs len, et embede han for øvrig aldri tiltrådte. Han ble friherre i 1731 og general for infanteriet i 1735. Armfeldt døde 24. oktober 1736 på sin gård Isnäs i Finland. |
| Her kan du lese mer om Karolinerne |
| http://sv.wikipedia.org/wiki/Karoliner |
