Norge ble, høsten 1718, angrepet på ulike plasser av svenskene. Hovedhæren gikk mot Østfold med kongen Karl 12. i spissen for 40-50.000 mann. Den andre hæren med Carl Gustaf Armfeldt i spissen gikk mot Trøndelag. Armfeldts oppgave var å ta Trondheim slik at Sverige fikk ei havn i vest.
Felttoget
Den 9 mars/20 mars 1718 fikk generalløytnant Carl Gustav Armfeldt offisielt befalet over den ”Jämtlandske arméen”. Gjennom at den hovedsaklig bestod av finske ledere gikk den under navnet den ”Finske armeen” og senere kaltes den ”Armfeldtska arméen”.
Kong Karl XIIs oppdrag var at armeen skulle være klar å innlede felttoget den 4aug/15aug og rustet til å underkaste seg Trøndelag med hovedstaden Trondheim i løpet av seks uker. Utgangspunktet for ferden var Duved i vestre Jämtland.
Forberedelsene for felttoget hadde vært langvarig og inngående. Man prøvde å holde alt så hemmelig som mulig. Sammen med krigsrådet Johan Henrik Frisius hadde Armfeldt iløpet av sommeren 1717 utforsket Jämtland, Härjedalen og Dalarna. Også på våren 1718 foretok Armfeldt en reise i grensetraktene. Alt ble rapportert tilbake til kongen, som hadde gitt Armfeldt og Frisenheim personlige ordre under besøket i Lund ved årsskiftet 1717/1718.
Vinteren 1718 hadde vært meget streng både i Trøndelag og i Jämtland, slik at våren var sen dette året. Snøen lå dyp langt ned i skogsbygdene. Framkommeligheten i fjellet var sterkt begrenset. Helt fram til felttogets oppstart i august 1718 ble patruljer sendt til norske grensetrakter for å innhente kunnskap om de norske styrkene. Mange fanger ble tatt og forhørt. Og den norske siden gjorde likedan.
Allerede ved midtsommer begynte troppene å bevege seg mot Duved. Österbottens regiment, som lå i Nyköping 700km fra Duved, startet ferden 16juni/27juni. Jämtlands og Hälsinge regiment startet i slutten av juni og kom fram til Duved i midten av juli. Og i midten av august kom de finske regimentene fram. Samlingen var avsluttet den 9august/20august. Armfeldt ankom Duved 31juli/11august og krigsrådet Frisenheim ankom 6 august/17august. Noen dager senere ankom landshøvdingen generalløytnant Hugo Hamilton. Alle trodde at kong Karl XII skulle komme, men han sendte generaladjutant Hård til Jämtland med øverste kommando for å sette felttoget igang.
Opprinnelig beskjed fra kongen var at felttoget skulle starte 4august/15august, men siden troppene ikke var samlet så ble det innledet først to uker senere. En av grunnene til forsinkelsen var at det var vanskelig å samle tilstrekkelig nok hester på så kort tid. Totalt trengte man 8000 hester, men lyktes bare å samle knappe 7000. Til proviant trengtes 3300 slaktedyr, samt en stor mengde annen proviant. Den 7august/18august startet utdeling av matrasjoner til alle troppene. Hver mann fikk rasjon for 6 uker, det var jo den tiden de regnet med at alt skulle være opp og avgjort på. Den daglige rasjonen utgjorde til hver mann: Brød 637gr, gryn 1/3liter, kjøtt 283gr, skvett av 16gr salt. I tillegg fikk hver soldat drikke, tobakk og brennevin. Hvor mye er uklart.
Trøndelag inntas
Felttoget var igang 18-20august 1718. Tapre soldater la i vei mot Trøndelag. Ingen visste hvor tragisk det hele skulle slutte. Ved avmars utgjorde arméen 6791 hester og 10073 personer. Ca 2500 slaktedyr var med (garantert fersk mat!).
Hvordan så så den norske arméen ut? Det var generalmajor Vincent Budde som ledet an sin trønderske armé på 6565 soldater. Navnet var ”Nordenfjeldske armé”. Ved forsterkninger fra sørNorge ble arméen utvidet til 8174 mann. I tillegg hadde Trøndelag tre skip til forsvar fra sjøsiden: Sydermanland, fregatten Søridderen og huggeren Landsort.
Ut ifra skrevet dagbok har krigen blitt beskrevet i detaljer dag for dag. Vegforholdene gjorde at man måtte legge igjen en del tung utrustning. Hele armfeldske armeen var delt i fem divisjoner under hver sin leder. Som veivisere ble 10 lokale bønder brukt. Tirsdag 19august/30august var hoveddelen av arméen gått fra Duved. En del av provianten var brukt opp grunnet to ukers forsinkelse. Man hadde kun mat for tretti dager ved avmars. Den 45km lange veien fra Duved til Skalstugan hadde vært under forbedring gjennom hele sommeren. Men gjennom snøsmelting og regn var veien så dårlig at den var nesten uframkommelig for soldatene, hester og vogner. De fremste avdelingene kom fram til Skalstugan lørdag 23august/3september, hovedstyrken ankom dagen derpå. General Armfeldt sendte skriftlig beskjed til innbyggerne i Trøndelag om å holde seg hjem på gårdene. Den som reiste seg mot hæren ville risikere både sitt liv, gård og grunn. Norske tropper hadde inntatt byen Sul og Stene skanse. Vegsperringer var satt opp. Opprinnelig plan ble droppet og man fortsatte gjennom villmarken mot Skalsvatnets nordvestlige ende. Her slo alle leir mandag 25august/5september.
To dager senere var svenskene ved Buran og Skjelstadmarka. Nordmennene ventet på svenskene nede ved Stene skanse i Inndalen. General Armfeldt opparbeidet imidlertid en paralell trase for å unngå Stene skanse. Svenskene klarte å komme seg sørvest for skansen uten å bli oppdaget, og Stene skanse og Skånes skanse ble overtatt uten et eneste skudd. Den norske hæren trakk seg tilbake til Stjørdalen og ventet der. De hadde fjernet eller brent alt som var framkomstmiddel på vann, slik at svenskene måtte passere tvers over den bratte nordsia av fjellet. Svenskehæren har nå bare seks dagers proviant igjen. Hungeren er general Armfeldts verste fiende nå. Han utsteder dødsstraff for den som plyndrer lokalbefolkningen. Og den 2.oktober beslutter Armfeldt å marsjere tilbake til Vedralsområdet. De svenske forsyningslinjene brøt sammen, og soldatene ble kommandert ut for å trøske og slakte.
Den 8.november setter deler av Karolinerne seg i bevegelse mot Trondheim. De går over Markabygda og kommer ned langt oppe i Stjørdalen.General Bugge bruker små militære enheter som angriper, slik at svenskene forsinkes. Det var dagens geriljakrig dette minte om. Man angrep for så å trekke seg tilbake. 15.november kommer fortroppene fram til Trondheim. Armfeldt oppdaget av den norske styrken var sterk, de var nå 8000 mann. General Armfeldt manglet en angrepsplan. Det hele endte med at han trekker sine styrker ut av området og stadig lengre oppi dalen. Den 11. desember falt karl 12. ved Fredriksten festning. Armfeldt fikk beskjed om dette 7. januar. Han tar da beslutningen om tilbaketog til Sverige. Det ble et tøft tilbaketog. Bare 1700 soldater overlevde marsjen som tok tre dager, da været var forferdelig. De fleste hadde rett og slett frosset ihjel. Av hærstyrken på 10073 kom bare 1700 hjem.